At slektsforskning er en flott hobby kan jeg skrive under
på. Men selv begynte jeg som så alt for mange andre, så alt for seint med dette. Og mye
historie og fortellinger fra foreldre og besteforeldre er dermed borte. Når
man ser disse to unge herremenn som sitter i dyp konsentrasjon, den ene med innføring
av navn i slektstreet, og den andre i iherdig ”lesing” i boka:“Jakten på Superoldemora; Slektsforskning for barn”,

kan
det se ut til at de begynner der mange av oss skulle ha begynt, og det gleder
en voksen slektning og amatørslektsforsker.

Saritha Antonsen hadde den supre iden om at et slektsforsker- barnehjørne på slektsforskernes
dag- og det måtte vi jo bare ha, og bordet ble en umiddelbar suksess. På bilde ser vi Mathias og
Tobias (som jeg er onkel til), jobber under kyndig veiledning fra nettopp
Saritha.